Stor Kålsommerfugl - Pieris brassicae

Ole Terland 020114

Stor kålsommerfugl (hann), 020711, Årsand (Jondal)

Stor Kålsommerfugl er knyttet til bondegårder, da hunnen legger egg utelukkende på kålplanter, og larven kun kan leve av kålplanter. (Se eget oppslag under).

Stor sommerfugl, på størrelse med Sitronsommerfugl. Side om side med Rapssommerfugl er Stor Kålsommerfugl dobbelt så stor i vingespenn.

Stor kålsommerfugl er kremgul-hvit når den flyr; de svarte vingetuppene liksom forsvinner. I flukt kan Stor Kålsommerfugl forveksles med Sitronsommerfugl. Men vingene virker mer avrundet: dette bidrar til identifisering også under flukt.

Stor Kålsommerfugl, 300613, Mellingen i Åsane (Bergen).

Sommeren 2013 var en god sesong for Stor Kålsommerfugl i dette området.

Stor kålsommerfugl har gulgrønn underside av bakvingene (slik som hos liten kålsommerfugl). Forvingens underside er hvit med to tydelige svarte flekker. Svarende til det svarte feltet på forvingens overside er det et gulgrønt felt på forvingens underside. På forvingens hjørne er det en stor mørk flekk, som strekker seg halvvegs ned på sømfelt.

Sugesnabelen er ute, denne drikker nektar.

Allerede på 1600 tallet ble det registrert at Stor kålsommerfugl kun la egg på ulike kålplanter (kulturplanter), og at larvene kun beitet på kålplanter i bondens åker. Larvene gikk ikke på ville planter.

Koplingen mellom Stor Kålsommerfugl og kålplanter var så sterk, at forskerne begynte å lete etter forklaringen på dette fenomenet. Det viste seg at dersom man penslet ekstrakter fra kålplanter på ikke-kålplanter, kunne Stor Kålsommerfugl hunn legge egg på disse "falske" kålplantene. Denne type observasjoner gjorde at man oppdaget at ekstraktene inneholdt sennopsoljeglykosider som gir bindingen mellom kålplanter og Stor Kålsommerfugl. Vi vet i dag at Stor Kålsommerfugl har smaks- eller lukteceller på føttene: kun planter som inneholder glukosinolat velges ut som vertsplante for eggene. Larven eter kun på planter med disse sennepsoljene, og blir på vertsplanten helt til den skal finne et sted å forpuppe seg. Først da forlater larven kålplanten. Samspillet mellom Stor Kålsommerfugl og kålplanter er en modell for hvordan andre sommerfugler finner sin vertsplante.

Stor kålsommerfugl er i sin natur en trekksommerfugl: Det er påvist at sommerfugler som er klekket fra overvintrende pupper, flyr nordover (undersøkelser i Tyskland). Stor kålsommerfugl som er klekket fra sommerpupper, flyr sørover.

Stor Kålsommerfugl, puppe. Funnet i en garasje. Lista (Farsund). Fotografert 070412, oppdaget noen dager tidligere..

Puppen er død. Den har vært klebet til bjelken med magebelte, som er røket. Det er neppe vinterkulden som har drept puppen. Mer sannsynlig har vårsolen varmet opp taket så sterkt at puppen har dødd av overoppheting.

Garasjen har en bondegård som nærmeste nabo.

Basalmetabolismen hos brassicaepuppen i diapause ved romtemperatur (20-22 °C) er målt til 0,018 mL O₂/g/h. Ved 0-5 °C er denne verdien svært mye lavere. Til sammenligning er basalmetabolismen hos et hvilende menneske 10 x høyere.

Hjertet slår forover ca 11-15 slag pr min og bakover ca 2-3 slag pr min. Men hjertet har også hvilepauser. Det er varme og nærings- og avfallsstoffer som fraktes med hemolymfen. Oksygen og karbondioksid går i egne luftrør som fører til alle celler i hele dyret. Oksygenforbruket og produksjonen av karbondioksid skjer i pulser. Noen pupper har hyppige pulser, andre har lengre tid mellom pulsene. Det finnes muskler som aktivt pumper luft inn og ut av puppen.

Pr 271213 er det gjort 173 registreringer på 87 ulike områder av Stor kålsommerfugl på nettstedet Lepidoptera.no

Tidligere var larven til Stor kålsommerfugl et alvorlig skadedyr i landbruket. I min barndom på Hellvik (utenfor Egersund) var larvene til kålsommerfuglene overalt. De gjorde stor skade i kålåkrene. Mange ganger var det ekkelt å ta i kålplanter, det var mengder av larver. De gikk i hopetall oppover husveggene, for å forpuppe seg. Som det fremgår av registreringsdata over og av kartet (antall funnsteder), er det ikke slik nå lengre. Nå må vi lete etter sommerfuglen, for å finne den!

Adrian Hoskins har flere interessante opplysninger om Stor kålsommerfugl.

Stor Kålsommerfugl er et skadedyr ved at sommerfugllarvene angriper ulike kulturkålplanter. Stor Kålsommerfugl ble første gang observert på New Zealand i 2010. Myndighetene oppfordrer publikum til å melde fra om de ser egg, larve eller pupper av Stor Kålsommerfugl. Formålet er å bekjempe den, fordi Stor Kålsommerfugl er et uønsket skadedyr i New Zealand.

Klikk denne lenken for å se hva myndighetene på New Zealand skriver om dette.

I Pakistan kan opptil 40% av kålhøsten (ulike kålplanter) bli ødelagt av larven til Stor Kålsommerfugl.
På internett finnes utallige artikler og oppslag om de skadene larven til Stor Kålsommerfugl utretter.

I følge Plantevernguiden.no (fritt tilgjengelig på nettet), er kjemisk bekjempelse av Stor Kålsommerfugl vanligvis ikke nødvendig i Norge. Sommerfuglen kan angripe Rødkål, Kinakål, Savoykål, Brokkoli, Hvitkål, Kålrot, Nepe, Rosenkål.

Brassicae er en fellesbetegnelse på ulike grønnsaker som kålplante, brokkoli, nepe. Dette artsnavnet peker hen på at Stor Kålsommerfugl er obligatorisk knyttet til kålplanter.

Pieris er navn på en av Musene (Guder for ulike kunstarter) i gresk mytologi. Navnet stammer fra fjellet Pieria, som er en fjelltopp i nærheten av fjellet Olympus. Pieria er også et geografisk område i Hellas. Jeg har aldri lest meg til hvordan sommerfuglpionerene tenkte da de satte navnet Pieris på denne og de andre kålsommerfuglene. Uten slik kunnskap er navnet Pieris meningsløst for denne sommerfuglen.

Referanser:

Smallegange RC, van Loon JJA, Blatt SE, Harvey JA, Agerbirk N, Dicke M. Flower vs. Leaf Feeding by Pieris brassicae: Glucosinolate-Rich Flower Tissues are Preferred and Sustain Higher Growth Rate. J Chem Ecol. 2007; 10: 1831–1844. (Artikkelen er fritt tilgjengelig på internett).

Jogar K, Metspalu L, Hiiesaar K, Luik A, Martin AJ, Mand M, Jaaniso R, Kuusik A. Physiology of diapause in pupae of Pieris brassicae L. (Lepidoptera: Pieridae). Agronomy Research, 2005;3:21-37. (Artikkelen er fritt tilgjengelig på internett)

Spieth HR, Cordes RG, Dorka M. Flight directions in the migratory butterfly Pieris brassicae: Results from semi-natrual experiments. Etholoigy 1998;104:339-352. (Jeg har kun lest sammendraget, artikkelen er ikke åpen for publikum).