Dagpåfugløye - Aglais io (Inachis io)

Ole Terland 280417 Denne sommerfuglen ble første gang sett i Norge i Risør i 1902 (kilde: bokverket Norges Sommerfugler). Har siden etablert seg i sørlige deler av Norge.

Dagpåfugløye, 280407, Skåra (Eigersund). Dagpåfugløye har et så karakteristisk mønster at den ikke er til å ta feil av. Her er et eksemplar med utslåtte vinger, og et med delvis utslåtte vinger, der en også ser undersiden av vingene. I likhet med Admiral er dette en stor sommerfugl med vingespenn ca 6 cm. Overvintrer 7-8 måneder som voksen (imago), f.eks. oppunder takmøner på hus, i hule trær, i kalde uteløer, på kalde loft. Flyr fra slutten av april. Ny generasjon flyr til august. Disse to sommerfuglene er klekket forrige sommer, og de kan fly til etter at årets nye Dagpåfugløye er klekket.

Øyeflekkene er effektivt forsvar mot angrep fra fugler - også under vinterdiapause En svensk forskergrupper (Vallin et al, se referanse nedenfor) undersøkte betydningen av øyeflekker i forsvar mot angrep fra Blåmeis, Parus caeruleus. 1. Dagpåfugløye ble holdt i diapause (6 °C, rommet målte 2,3 x 2,4 x 1,9 m, opplyst). For hvert forsøk ble sommerfuglen plassert på samme sted i rommet. 2. Noen sommerfugler ble manipulert slik at øyeflekkene var overstrøket med tusj. 3. Alle sommerfugler satt urørlige, og lignet helt på et vissent blad, til de ble forstyrret (se linje 5) 4. En blåmeis ble så sluppet inn i rommet. Det var en ny blåmeis for hver sommerfugl. Fuglen hadde tilgang på solsikkefrø og noen larver. 5. Alle sommerfuglene, uten unntak, ble oppdaget av en blåmeis. FUNN: I det blåmeisen nærmet seg, begynte sommerfuglen plutselig å åpne vingene, slik at øyeflekkene kom til syne. Dette skjedde når det var 5 cm mellom sommerfuglen og Blåmeisen ved første kontakt. Ved neste kontakt, der Blåmeisen nærmet seg for andre gang, skjedde dette når Blåmeisen var 25 cm fra sommerfuglen. I tillegg laget sommerfuglen en gnissende lyd. 6. RESULTAT: Bare en av 34 sommerfugler med intakte øyeflekker ble spist av Blåmeisene. Men 13 av 20 sommerfugler der øyeflekkene var tildekket ble drept. Forskjellen i overlevelse hos naturlige sommerfugler og hos de uten øyeflekker er statistisk signifikant. 7. KONKLUSJON: Øyeflekkene hos Dagpåfugløye er et svært effektivt forsvarsvåpen mot angrep fra insektspisende fugler. Legg merke til at dette også gjelder når sommerfuglen er i vinterdiapause. 8. Den klikkende lyden syntes ikke å ha noe å si for å skremme bort blåmeis, men den har betydning i forsvaret mot å bli spist av mus, som også er en stor trussel mot Dagpåfugløye i vinterdiapause (se referanse 2). Referanse: Vallin A, Jakobsson S, Lind J, Wiklund C. Prey survival by predator intimidation: an experimental study of peacock butterfly defence against blue tits. Proc R Soc B (2005) 272: 1203-1207. Referanse 2: Olofsson M, Vallin A, Jakobsson S, Wiklund C. Winter predation on two species of hibernating butterflies: monitoring rodent attacks with infrared cameras. Animal Behaviour (2011) 81: 529-534

Dagpåfugløye, 110911, Warszawa. Dagpåfugløye viser ikke øyeflekkene på bakvingene når den ikke oppfatter seg truet. Derimot, hvis den føler den seg truet (ser et objekt i bevegelse), fører den framvingene framover slik at øyeflekkene på bakvingene kommer til syne. Dette vil kunne skremme en fugl som vil nappe etter den. Sommerfuglen på det øverste bildet er mer på vakt. Jeg observerte mange Dagpåfugløye sommerfugler i Warszawa 110911, og registrerte at de hadde høy terskel for å fly bort. Tror nok at de vurderer seg tryggere enn de kanskje er. (En sommerfugl har neppe emosjoner eller foretar intellektuelle vurderinger. Flukt/forsvars-reaksjoner er mest sannsynlig genetisk innebygde egenskaper.)

Inachis io eller Dagpåfugløye er i følge Adrian Hoskins verdens vakreste sommerfugl. Adrian Hoskins har sett omkring 2220 ulike sommerfugler, fra hele verden, inkludert de mest fantastiske sommerfugler i Peru. Han holder likevel på at Dagpåfugløye er den vakreste sommerfugl som finnes.

Dagpåfugløye, 110911, Warszawa. Vingeundersiden er som et vissent blad, fantastisk kamuflasje. Denne form for kamuflasje fungerer glimrende. I et blomsterbed med sol og skygge legger man først ikke merke til denne sommerfuglen. De mørke pigmentene på vingeundersiden øker varmeopptak fra solen og fra oppvarmet underlag.

Dagpåfugløye, Warszawa, 110911 Halvredd sommerfugl!

Dagpåfugløye, larver, Rødalen, Tafjord (Norddal), 230711. Professor Leif Aarvik ved Universitetet i Oslo har sett bildet, og fastslått at det er larver til Aglais io. Disse larvene har flere hvite utløpere (hår) enn det som sees på de fleste bilder på nettet. Larvene ble funnet på Brennenesle, lengst innerst i Rødalen, der veien slutter. 655 moh. Nesle er næringsplanten for Dagpåfugleøye.

Pr 280417 er det gjort 410 registreringer av Dagpåfugløye i Norge (Lepidoptera.no). Kartet tatt fra nettstedet lepidoptera.no Flygetider: Denne sommerfuglen er blitt observert i 11 av årets 12 måneder. Ingen registreringer i januar måned, ellers sett i alle andre måneder! Tall fra nettstedet Lepidoptera.no Januar ------ 0 Februar ----- <1% Mars--------- 3% April---- ----16% Mai-----------22% Juni-----------5% Juli-----------10% August--------29% September-----13% Oktober--------1% November-----<1% Desember-----<1% Årets nyklekkede sommerfugler flyr juli/august/september og så flyr fjorårets sommerfugler om våren. Levetiden er knapt ett år, slik at i juni er flertallet av fjorårets sommerfugler døde, og de nye er fortsatt i larve eller puppestadiet, for å klekkes i løpet av juli/august. Jeg fant larver i Tafjord den 23. juli (se bilde over).

Denne sommerfuglen har nylig skiftet vitenskapelig navn fra Inachis io til Aglais io for å understreke slektskapet til Neslesommerfugl, Aglais urticae. Io betyr datter av. På engelsk kalles den Peacock. Grunnen til at den heter Dagpåfugløye i Norge, skyldes at vi også har nattsommerfuglen Nattpåfugløye i Norge.