| Ole Terland 250114 |
 Grønnstjertvinge 050510, Årviknes (Jondal).Grønnstjertvinge er en liten sommerfugl, måler maksimalt 25 mm vingespenn i slekten Glansvinger (Lycaenidae). Grønnstjertvinge viser vanligvis bare undersiden av vingene. Det gjør det meget vanskelig å få øye på den om den sitter i grønn vegetasjon. Oversiden av vingene er jevnt rødbrune (mer brune enn røde) med en lys, oval flekk på forkanten av hver av forvingene. Dersom du ser sommerfuglens vingeoversider (f.eks. at den flyr lavt over bakken), legger du knapt merke til den, fordi den ligner på en liten møll. Den flyr raskt med et forvirret flygemønster, som ytterligere vanskeliggjør identifikasjonen. |
| Grønnfargen på vingeundersiden hos Callophrys rubi er metallglansliknende. Farger fra et objekt er reflektert lys, som har to årsaker: Sommerfuglvingen har pigment som absorberer bestemte bølgelengder av lyset, og det reflekterte lyset gir fargen (kjemiske farger). I tillegg gir fysiske fenomen som inferferens, diffraksjon og lysspredning farge (fysiske farger). Elektronmikroskopiske bilder viser at chitinskjelettet i skjellene fra Grønnstjertvinge består av små, repeterende ujevnheter. Når størrelsen på disse repeterende mønstre er i samme størrelsesområde som bølgelengden for lys, virker de fysiske elementene som fotoniske krystaller. Lyset fra sommerfuglen er ikke lengre utelukkende reflektert, kjemisk lys, men i tillegg lys med bølgelengder skapt av de fotoniske krystallene. Slikt lys gir opphav til glansen i det reflekterte lyset, og at fargen forandrer seg med vinkelen på innfallende lys og øyets observasjonsvinkel (iridescens). Huang og medarbeidere har klart å kopiere blåfargen til Morpho peleides i en vinge som var dekket av aluminium oksyd. Ikke nok med det: De laget en kopi (i aluminium oksyd) av vingen og fikk en samme blåfarge som hos sommerfuglen. Blåfargen skyldes ene og alene de fysiske forhold (kopi av kitinstrukturen) i vingen (kopien var helt uten fargepigment). Referanse: 1. Michielsen K, Stavenga DG. Gyroid cuticular structures in butterfly wing scales: biological photonic cystals. J R Soc Interface (2008); 5:85-94. (Artikkelen kan lastes ned gratis fra internett). 2. Huang J, Wang X, Wang ZL. Controlled replication of butterfly wings for achieving tunable photonic propertis. Nano Lett (2006); 6: 2325-2331. (Artikkelen kan lastes ned gratis fra internett). |
 Grønnstjertvinge, 050510, Årviknes (Jondal).Hos Grønnstjertvinge sitter antennene svært nær øynene. Nydelig liten skapning! Flyr i mai og juni. Finnes over hele Norge. Larven lever på ulike bærtyper som blåbær, blokkebær, tyttebær og tranebær. |
 På Lepidoptera.no er det pr 250114 gjort 217 registreringer på 122 ulike steder.Finnes over hele landet, helt til øst i Finnmark (se kartet). Men i Hardanger er den ikke hyppig forekommende. Jeg har i løpet av 8 år sett den kun seks ganger. Enkelte år har jeg ikke sett den. Til sammenligning har jeg sett flere hundre Sitronsommerfugler eller Rapssommerfugler. Grønnstjertvinge flyr imidlertid kun i mai og juni, og den er vanskelig å få øye på. |
| Rubi i det vitenskapelige navnet betyr rød (som i rubin) og viser til vingeoversidene, som er brunrød. Jeg kan gjette av pionerene blant sommerfuglforskere fanget sommerfugler, og satte dem med utbredte vinger i en eske. Da virket nok denne sommerfuglen rødbrun slik den er fotografert i NORLEP.(Se bilde på NORLEP) Det iøynefallende og karakteristiske hos denne sommerfuglen er de grønne, metallglinsende skjellene på vingeneundersidene, og det er slik vi ser den i naturen. Det norske navnet Grønnstjertvinge beskriver sommerfuglen svært godt. Callophrys kommer fra gresk og betyr vakre øyenbryn (Kilde: Adrian Hoskins) |