Tilbake til startsiden

    Bredkantet humlesvermer - Hemaris fuciformis

Ole Terland, 280324

Placeholder Picture

Bredkantet humlesvermer er en nattsommerfugl som flyr om dagen. Den flyr kun når det er full sol og bra varmt (mine observasjoner). Den flyr om våren der det er syriner og om ettersommer der det er sommerfuglbusk. Om sommeren flyr den over Engtjæreblom.


Bildet til venstre er tatt 28/8-2015, Årvikeneset (Ullensvang, Vestland).

Under nektar-suging, støtter den seg med forbena på blomsten, men setter seg ikke på blomsten. Vingene slår kontinuerlig. Derfor noe uskarpt bilde. 

I gjennomsnitt suger den nektar i 1,27 s fra hver blomst, hvert besøk tar 2.1 s. Den suger nektar fra 29 blomster pr minutt. (Dreisig 1997).
 

Placeholder Picture

Bilde to er tatt 29/5-2020, Årsand (Ullensvang, Vestland), her på syrin. På denne lokaliteten har Oddvar Vinje (som er nabo til dette syrintreet) observert Bredkantet humlesvermer regelmessig, år etter år, omkring medio-ultimo mai. Han har sett inntil 8 eksemplarer samtidig! Det er ikke sannsynlig at disse 8 har kommet flyvende tilfeldig fra ulike steder og slått seg ned på en bestemt syrinbusk på samme tid. Mest sannsynlig er det en liten egen populasjon som holder til her. Og at de er klekket omtrent samtidig.

Artsdatabanken.no sier: sitat: "Larven lever på undersiden av bladene til leddved og vivendel, unntaksvis på kornell (Cornus) eller maure (Galium). Larveutviklingen skjer i juli–august."

På lokaliteten i Årsand er det mye vivendel, og mye leddved. Forholdene ligger til rette for at larvene har sin næringsplante.


Placeholder Picture

Kartet er tatt fra Lepidoptera.no. Kartet viser registreringer av Brekantet humlesverer pr mars 2024. 

Fordeling av registeringer er: mai 22%, juni 49%, juli 22% og august 8% (kilde: Lepidoptera.no). 


Fordi der den surrer over blomstene (syrin, sommerfuglbusk) minner den på avstand om en humle. Og blir av den grunn oversett.  Det er grunn til å tro at denne sommerfuglen blir under-observert og dermed underrapportert. 

I Nederland er det en overrapportering av Bredkantet humlesvermer om høsten. Det har seg nemlig slik at en popular kafe  et sted i Nederland har tre sommerfuglbusker utenfor. Og her er det regelmessig Bredkantet humlesvermer. Disse blir observert av besøkende gjester til kafeen, og blir dermed registrert om og om igjen. Da oppstår en bias med overregistrering (de samme individene blir registrert gjentatte ganger). I denne sammenheng er det i Norge - tror jeg - en klar underregistrering av Rapssommerfugl. Fordi den er så vanlig, lar folk være å registrere den. Men sjeldne arter, som Bredkantet humlesvermer, blir (tror jeg) registrert hvis noen ser den.



Filmen vser Brekantet humlesvermer under sveveflyvning, tatt 290520, Årsand (Ullensvarng, Vestland). Filmet med 600 fps, avspilt 20 x langsommere.

Under fri flyvning har Bredkantet humlesvermer en vingeslagfrekvens på 65 Hz. (En full vingeslagsyklus er 15 millisekund. Til sammenligning varer systolen hos det menneskelige hjertet i 90-100 ms).

Vinkelen på filmen er slik at jeg ikke klarer å bedømme amplituden på vingeslagene nøyaktig. 

Vingeslagene er opp-ned, slik som hos alle sommerfugler. Vingens fremre kant, fra brystkassen og til omtrent 2/3 av lengden  (i retning mot vingespiss) er ganske stiv. Siste tredel av vingen er mer fleksibel. Og vingeflatene er elastiske. Under ned- og oppslagene "flagrer" vingen noe. Se video av sveveflyging av Manduca sexta (ikke filmet av meg, republisert med tillatelse) 

Bredkantet humlesvermer har en masse = 200 mg (som er likt med en Admiral sommerfugl (205 mg)). Vingene er korte og små, med totalt vingeareal = 2,40 cm2 (Admiral har vingeareal = 10,4 cm2). Dette gir Bredkantet humlesvermer en wing loading = 8.3 N/m2 mot at hos Admiral er wing loading = 1.9 N/m2

For at små vinger (2,4 cm2, Bredkantet humlesvermer) skal gi samme løftekraft som større vinger (10,4 cm2, Admiral), må hastigheten som den lille vingen beveger seg med, være større enn for den store vingen. I sin enkelse from (for å vise prinsippet) er formel for løftekraft F (i newton, N) produktet av areal A (m2) og hastighet V (m/s) lik

F = ½*Lc*?*A*V2

der Lc er løftekoeffisient og ? er tettheten av luft (= 1.2 kg/m3). For sommerfugler kan Lc settes lik 8,3 (Terland, upublisert).

En approksimasjon blir at vingehastigheten hos Bredkantet humlesvermer må være omkring det doble av hva den er hos Admiral. Dette fører til at vingeslagsfrekvensen under sveving er mye høyere hos Bredkantet humlesvermer enn hos Admiral (som ikke egentlig kan svevefly). 


Referanser:
Dreisig H. Why do some nectar foragers perch and other hover while probing flowers? Evolutionary Biology (1997) 11: 543-555.

Henningsson P, Bomphrey RJ. Span efficiency in hawkmoths. 2013. J R Soc Interface 10:20130099.

Terland 0, upubliserte observasjoner