TILBAKE TIL STARTSIDEN

Bergringvinge - Lasiommata petropolitana

Ole Terland 200317
Bergringvinge, 300509, Årviknes (Jondal). Bergringvinge kjennes igjen på tre bølgede striper på forvingenes overside og at det tre øyeflekker på bakvingene. Brun grunnfarge, minner mest om brunfargen til voksne hjort. Engelsk navn: Northern Wall Brown.

Flyr i mai, juni og første dagene av juli. Liker seg der bakken er blottlagt.

Den nærstående arten Klipperingvinge har en lysere brun farge, og har ikke eller har svært svake mørke, bølgete linjer. Videre har Klipperingvinge kun to øyeflekker på bakvingene.

Bergringvinge, 300509, Årviknes (Jondal), vingeunderside. Samme individ som på bildet over.

Legg merke til foldedørstrukturen i vingene. Sett rett ovenfra synes ikke dette så godt, men her hvor solen faller slik at foldene danner skygger sees tydelige og til dels dype folder.

Vingene er riflet. Under glideflyvning gir slike vinger et større løft enn vinger som er glatte.

Det er vist at det dannes små strømningsvirvler som legger seg i mikrokløftene i vingene, og dette øker løftekoeffisienten. Det er ved glideflyvning dette har betydning. Slike vinger gir løft også ved negativ angrepsvinkel.

Bergringvinge og Klipperingvinge har det til felles at de liker seg foran fjellvegger, og benytter seg av glideflyvning når de skal fly nedover mot bakken.

Referanse:
Tamai M, Wang Z, Rajagopalan G, Hu H, He G. Aerodynamic performance of a corrugated dragenfly airfoil compared with smooth airfoils at low Reynold numbers. (2007) AIAA-2007-0483. 45th AIAA Aerospace Sciences Meeting and Exhibit. Jan 8-11, 2007, Reno, Nevada.
Bergringvinge, 120611, Knarrevik (Jondal). Sommerfuglen sitter her på en bergvegg og varmer seg i ettermiddagssolen, som gir den en anelse av rødlig skjær. De tre mørke, bølgende linjene på forvingens overside sees tydelig.

Pr 190317 er det gjort 107 observasjoner (på nettstedet Lepidoptera.no) av Bergringvinge i Norge. Kartet er tatt fra nettstedet Lepidoptera.no




I sommerfuglsesongene 2010-2016 utgjorde Bergringvinge 4,7 % av mine sikre sommerfuglobservasjoner (N=3442)

Observasjonshyppighet av ulike sommerfugler var:
1. Rapssommerfugl 22,9%
2. Sitronsommerfugl 21,2%
3. Admiral sommerfugl 10,6%
4. Neslesommerfugl 7,4%
5. Bergringvinge 4,7%
Klipperingvinge følger på 19. plass med 1,1% av mine observasjoner.


I flukt er det (nesten) umulig å skille Bergringvinge fra Klipperingvinge. Også når de siter stille på en blomst eller varmer seg på en stein, kan det være vanskelig. Først når du studerer et bra foto når du kommer hjem, kan du med sikkerhet si hvilken art du så. De to sommerfuglene liker seg i samme type habitat, og kan fly side om side. Flere ganger har jeg observert Bergringvinge og Klipperingvinge til samme klokkeslett på en og samme lokalitet.
Skogsvei ned mot Maurangerneset (Jondal). I bakgrunnen sees først en del av Varaldsøy, i midten Tysnes, og bakerst Stord. Mellom veien og Maurangerfjorden til venstre er det svære områder med svaberg og stein. På denne lokaliteten finnes rikelig med Bergringvinge, de sitter ofte på grusveien. Da er de umulige å se fordi den mørke fargen ligner til forveksling skygge fra en ujevn stein. Først når den flyr opp, sees sommerfuglen.

Det norske navnet Bergringvinge er et godt navn til denne sommerfuglen, fordi den liker seg foran fjellvegger og på grusveier som dette.

Bergringvinge (Lasiommata petropoplitana) finnes i Europa og Sibir. I Fennoskandinavia finnes den i lavlandet, mens lengre sør i Europa finnes den i fjelltrakter, over 500 m. Den finnes ikke i England. Ettersom denne sommerfuglens larver bruker gresstyper, som finnes overalt, som næringsplanter, har en ikke funnet forklaring på hvorfor denne sommerfuglen ikke også finnes overalt.
Petropolitana kan være sammensatt av petro som i overført betydning kan bety berg eller klippe (jfr Apostelen Peter) og politana som betyr by, dvs "klippe-by" eller "byklippe". I så fall kan petropolitana indikere at det er en sommerfugl som finnes ved en klippe (i en by). Lasiommata kan være sammensatt av de greske ordene lasio som betyr hår eller ull og mata som betyr øyne, altså hår-øyne. I året 1758 hadde Linnaeus gitt navnet "Lasiommata maera" til Klipperingvinge.