| Ole Terland 211111, endret 180816 |
 Artsnavnet urticae stammer fra urticaria. Dersom
du stikker deg på et brennenesleblad, får du nelleutslett, eller
urticaria. Det er neppe sommerfuglen som gir deg urticaria, men brenneneslen
når du leter etter Neslesommerfugl. Neslesommerfugl kan fly i kjølig vær da den kan varme seg selv opp med skjelving. Se video av en sitronsommerfugl som varmer seg selv opp ved skjelving. |
| Neslesommerfuglen finnes overalt der det er brennenesler. Både
hanner og hunner bor om natten inne i brenneneslekratt, på undersiden av blader.
Godt beskyttet. Sommerfuglen overvintrer som sommerfugl, og flyr tidlig på
våren så snart det kommer noe varme (= minst 10 °C + sol) i luften. Det er funnet en 15 millioner år gammel fossil av en sommerfugl som knapt avviker fra Neslesommerfugl. Det viser at sommerfugler har eksistert i svært lang tid på jorden, og at de sannsynligvis har forandret seg lite over tid (Kilde: Adrian Hoskins). |
 Neslesommerfugl, 050510, Årviknes (Jondal)Denne neslesommerfuglen har spredt vingene så mye at hele bakvingene er synlige. Forvinge og bakvinge har felles forankringspunkt i thorax. Direkte flyvemuskler kan flytte forvingene framover og bakover. |
 Legg merke til hvor blek denne Neslesommerfuglen er sammenlignet med sommerfuglen på bildet over og på bildet under. Den har svakere farger, og store parti som er hvite. Pigmentskjell har også falt av de svarte flekkene på forvingen. Fotografert i fullt dagslys. Hesvik (Kvinnherad), 13. april 2009.Sitter på en takhelle, som er godt oppvarmet av vårsolen. Den varme steinen stråler varme til undersiden av vingene, samtidig som solen varmer opp oversiden av vingene og kroppen. |
 Vakker sommerfugl. |
 Denne sommerfuglen ble fotografert 18. april 2009, Mellingen i Åsane. Den satt på jord. I følge Adrian Hoskins gjør Neslesommerfuglen dette for å varme seg opp: Den mottar varme fra den svarte jorden og de mørke vingeundersidene varmes opp av solen. Det er også en fantastisk kamuflasje: En annen satt med sammenslåtte vinger i vissent gress. Ikke lett å legge merke til Neslesommerfuglen i sin kamuflasje stilling. Også når den sitter i vinterdvale (diapause) blir den nesten usynlig når den sitter på en mørk vegg. |
 Neslesommerfugl er svært enkel å identifisere. Man er sikker i sin sak. Det kan være en forklaring på at det er gjort så mange registreringer. Jeg mener bestemt at det er langt flere Rapssommerfugler enn det er Neslesommerfugler, men det er motsatt i antall registreringer. På Lepidoptera.no er det pr 170816 gjort 990 registreringer av Neslesommerfugl. Som en ser av kartet, finnes Neslesommerfuglen over hele Norge. Kartet til venstre er tatt fra nettstedet Lepidoptera.no I sommerfuglsesongene 2010-2015 fordeler mine observasjoner (N=3111) seg slik (% av alle sikre observasjoner): Sitronsommerfugl - 26 % Rapssommerfugl - 22 % Admiral sommerfugl - 11 % Neslesommerfugl - 8 % Neslesommerfugl kommer dermed på en 4. plass i hyppighet av i alt 40 ulike dagsommerfugler. Gjelder Vestlandet. Merk at en rekke dagsommerfugler ikke finnes på Vestlandet, eller finnes i meget små populasjoner innerst i fjordene. F.eks er Svalestjert og Keiserkåpe totalt fraværende der jeg ferdes mest. Om jeg hadde bodd omkring Arendal ville mine sommerfuglobservasjoner sannsynligvis vært annerledes. |
OvervintringNeslesommerfugl overvintrer som voksen sommerfugl (imago). Neslesommerfugl søker gjerne inn i uthus. En analyse fra Tsjekkia slår fast at kjellere og forlatte bunkers under jorden, samt innganger til naturlige grotter/tunneler er viktige overvintringssteder. Laveste registrerte temperatur var -1,1 ºC (på overvintringsstedet) over en tiårsperiode (Referanse gratis på internett). En svensk forskergruppe (referanse 2) fulgte Neslesommerfugler som overvintret på loftet i et ikke-oppvarmet hus: I løpet av de to første ukene under vinterdvalen ble 58 % av Neslesommerfuglene drept (sannsynligvis spist av mus). I løpet av de neste 16 ukene var overlevelsen rundt 100 %. En absolutt forutsetning for å overleve vinteren, er at Neslesommerfuglen har fått i seg nok næring før den går i diapause. Man kan undersøke dette ved å bestemme antall dager sommerfuglen får tilgang til næring fra klekking til diapause induseres (ved å senke temperaturen). Man har da funnet følgende: Tilgang til nektar i 0-3 dager: Ingen overlevde 150 dagers diapause. Tilgang til nektar i 7-30 dager: 75 % overlevde 150 dagers diapause. Dette viser at Neslesommerfuglen må ha tilgang til nektar, og få lagret kroppsfett i tilstrekkelige mengder (7 dager er tilstrekkelig!) for å ha 75 % sjanse for å overleve vinterdiapausen. Referanse: PULLIN, A. S. (1987), Adult feeding time, lipid accumulation, and overwintering in Aglais urticae and Inachis io (Lepidoptera: Nymphalidae). Journal of Zoology, 211: 631–641. doi: 10.1111/j.1469-7998.1987.tb04476.x Den 19. desember 2010 fant Endre Bjuland en Neslesommerfugl flyvende inne i en skobutikk på Sletten Shoppingsenter (Landås, Bergen). Funnet er dokumentert med fotoet over. Nærmeste nabobutikk er en blomsterbutikk. Ettersom Neslesommerfuglene søker mot kalde hus, er det lite sannsynlig av den har gått i dvale i aktuelle kjøpesenter. Mer sannsynlig er det at den har fulgt med en plante. Referanse 2: Wiklund C, Vallin A, Friberg M, Jakobsson S. Rodent predation on hibernating peacock and small tortoiseshell butterflies. Behav Ecol Sociobiol 2008;62:379-389. |