| Ole Terland, 101218. Den tidligste observasjonen på Lepidoptera.no er 24/2-2008 på Rodeløkka (Oslo) og den seneste er 7/11-2018 på Sørborg (Bergen). Sitronsommerfuglen kan altså sees i 10 av årets 12 måneder. Det vanligste er dog fra midten av mars og ut september (94 % av observasjonene på Lepidoptera.no). Sitronsommerfuglen flyr ikke i de tre nordligste fylkene. Se egen side om hvordan Sitronsommerfuglen overvinter |
Sitronsommerfugl, Herand (Jondal), 050807.Den voksne sitronsommerfuglen lever i 10-12 måneder, mesteparten av tiden i dvale på vintertid (vinter diapause, 6-7 måneder). Om vinteren sitter den på en gren o.l. (i Norge bartrær, i England under eføyblader, under bjørnebærblader, under siv, i Tyskland i gress ca 30 cm over bakken) uten å søke beskyttelse. Det er dokumentert at Sitronsommerfuglen også sitter helt ubeskyttet på stammen av et tre. Det dannes kjølevæske i den, slik at dens kroppsvæsker (hemolymfe) ikke fryser til iskrystaller og sprenger cellene. Dette er den første sommerfuglen som flyr om våren. Så snart lufttemperaturen er 10 grader eller mer, og det er sol, kan du se Sitronsommerfuglen! Like fantastisk hver vår! I England går sitronsommerfuglen til hvile for natten ca kl 15 om ettermiddagen. I Hardanger er de aktive til sent på kveld. Dette henger trolig sammen med forskjell i solhøyde. |
 Sitronsommerfugl er en mester i kamuflasje! Når den sitter under et blad, er den ikke lett å se på avstand. I denne posisjonen er ikke sugesnabelen ute. Etter som jeg har fått anledning å bli bedre kjent med sommerfuglene, har jeg kommet til at mange sommerfugler er mestre i kamuflasje. Jeg har f.eks. fulgt Bergringvinge med øynene, og sett omtrent hvor den satte seg. Men når den har satt seg på en steinete vei, og holder vingene rett opp, er det umulig å se den, fordi den glir i ett med lys/skygge som dannes av steinene. Bare forsøk å finne en Skogbarkmåler som har satt seg på et furutre! For ikke å snakke om en så enkel sommerfugl som Lyngmåler, når den setter seg på en stein. Da setter den ikke hvor som helst på steinen, men velger et område med uregelmessig vekst av lav med forskjellige farger. |
 Sitronsommerfugl, hunn og hann, 250410, Årviknes (Jondal).Sitronsommerfuglen viser nesten aldri oversiden av vingene. Unntaket er når en hunn nylig har paret seg og skal avvise en ny hann. Da sitter hunnen med vingene utbredt, og samtidig bøyer hun bakkroppen slik at den peker oppover. Da er det umulig for en ny hann å pare seg. Hannen står til høyre i bildet. Det at en hunn avviser en hann ved å bøye bakkroppen oppover, har jeg sett hos Rapssommerfugl, Aurorasommerfugl, og hos en nattsommerfugl (som jeg ikke vet navnet på). |
  Endelig, den 26. mai 2013 (Maurangernes, Jondal) observerte jeg en sitronsommerfugl som la egg på trollhegg (Frangula alnus), et ganske lite tre, solrikt plassert.Jeg undersøkte treet en uke senere, men fant da ingen egg, dessverre. |
 Sitronsommerfugl (Larve), Årviknes (Jondal) 130514.Larven er her i 3. eller 4. stadium. |
 Sitronsommerfugl (larve),130514, Årviknes (Jondal).Sitronsommerfuglens larve spiser fra kanten og innover. Det finnes flere andre sommerfugllarver som også beiter på Alnus frangula, men de etterlater seg et annet mønster. |
 Sitronsommerfugl (puppe),220715, Årviknes (Jondal).Dette Trollheggtreet (Frangula alnus) er kun 40 cm høyt. Opprinnelig var det ingen egg og ingen larver på dette lille treet. Det var mange larver på små trær like i nærheten (3-4 meter). Dette viser at larven fra Sitronsommerfugl kan forlate det treet den beitet på, og at den har gått gjennom gresset til et annet tre for å forpuppe seg. Det går fram av bildet at puppen henger lavt, slik at den er skult i gresset. |
 Sitronsommerfugl (puppe), 250715, Årviknes (Jondal).Dette er samme puppe som på bildet over, men fotografert noen dager senere. Legg merke til den fine silkesnoren som puppen henger i. I puppestadiet er vingene ganske små, og de pumpes opp med hemolymfe like etter klekking. Samtidig herdes eksoskjelettet i vingene. Først etter klekking oppnår vingene den størrelse og den stivhet den voksne sommerfuglen har. Dessverre måtte jeg reise fra stedet fordi jeg skulle arbeide. Da jeg kom tilbake fem (5) dager senere, var puppen tom. |
 På lepidoptera.no er det pr 101218 gjort 981 registreringer av sitronsommerfugl på omtrent 500 ulike lokaliteter. I følge håndbøker finnes Sitronsommerfugl kun sør for 62 grader nord, samt et område i Trøndelag.Kartet er tatt fra nettstedet Lepidoptera.no Den finnes overalt i Hardanger, og i store bestander. På en og samme dag talte jeg 62 forskjellige sitronsommerfugler over et lite område. I Norge finnes Sitronsommerfuglen fra Trøndelag og sørover. Forekomsten av Sitronsommerfugl følger i Norge utbredelsen av larvens vertsplante. I England er det vist at Sitronsommerfuglen finnes der dens forplanter (Rhamnus catharticus og Frangula alnus) vokser. På et område (35 km2) i Wales fantes Sitronsommerfuglen bare sporadisk på 80-tallet. Omkring 1986 plantet man i dette området ut Frangula alnus. Ved tellinger i 1996-1998 fant man at utbredelsen av Sitronsommerfugl hadde ekspandert svarende til de ekstra vertsplantene. Det konkluderes med at Sitronsommerfugl har en vertsplante-begrenset forekomst. Referanse: Gutierrez D, Thomas CD. Marginal range expasion i a host-limited butterfly species Goneptheryx rhamni. Ecological Entomology (2000);25:165-170. |
Ved for lav kroppstemperatur kan sitronsommerfuglen øke temperaturen ved å skjelve. Det var ca 10 grader i luften, og ingen sol. Denne sitronsommerfuglen var ikke i stand til å lette. Jeg var bare 10 cm fra den. Men etter å ha skjelvet i noen minutter, klarte den å ta til vingene og fly avsted. Neslesommerfuglen kan også varme seg opp på denne måten. Det gjør at Sitronsommerfugl og Neslesommerfugl kan fly i kjølig vær. 270410, Årviknes, Jondal. |
 Sitronsommerfugl hann og hunn. Hannen er mer gul eller gulgrønn (øverst) og hunnen er mer lysegul (nederst i bildet).Denne septemberdagen var usedvanlig varm. Over et mindre område observerte jeg ca 70 ulike Sitronsommerfugler. Alle var ivrig opptatt med å suge nektar. Hanner og hunner fløy rundt hverandre, satt på samme blomst (som her) uten tegn til å ville pare seg, slik vi ser om våren. Tidlig vår er hannsommerfuglene på konstant utkikk etter hunner, og sjekker alt som kan minne om en Sitronsommerfugl hunn. Hesvik, Jondal. 050910 |
 Sitronsommerfugl, 250408, Hesvik, Jondal. Denne sommerfuglen har tydelige skader på bakre del av bakvingen. Det må være frostskader etter overvintringen. Frosten har ført til nekrose i vingen: noe har falt av, noe nekrotisk vev sitter igjen. Sitronsommerfuglen parer seg like etter vinterdvalen. |
| Det vitenskapelige navnet er Gonepteryx rhamni. Gonepteryx betyr "kne-vinge" og rhamni viser til den tre/busk-art som larvene lever på, altså er fornuftig og informativt vitenskapelig navn. Kilde: Ove Bergesen, Insekt-Nytt (1982)7(2);6-7. "Kneet" eller kroken på forvingespissen finnes bare hos sitronsommerfugl i Norge, så navnet "gonepteryx" er svært beskrivende for dens karakteristiske vingeform. I Norsk natur kan Sitronsommerfugl ikke forveklses med andre sommerfugltyper. Men i flukt kan sitronsommerfugl hunn og stor kålsommerfugl forveksles. Skjønt uner flukt er det svært (!) vanskelig å artsbetemme en sommerfugl. |