| Ole Terland 070313, endret 080117 |
 Sitronsommerfugl, januar 2013, Sunds (Sauherad kommune).Foto: Marie Klever Bøye. Bildet er publisert i nettavisen telen.no. Her gjengitt med fotografens tillatelse. Sitronsommerfuglen overvintrer utendørs som voksen sommerfugl uten å søke beskyttelse. Denne sitronsommerfuglen sitter på en trestamme, ca 70-80 cm over bakken, på lesiden mot hovedretning for vinden. Det var - 17 °C. Denne dagen har det vært høy luftfuktighet, da sommerfuglen er dekket av iskrystaller. Legg merke til den friske gul-grønne fargen, akkurat som hos en sommerfrisk sitronsommerfugl. I følge faglitteratur overvintrer sitronsommerfuglen i bergflette, under bjørnebærblader eller under tykt siv. Og som dette unike bildet viser, også fullstendig uten beskyttelse på stammen på et tre. |
| Sitronsommerfuglen klekkes (stort sett) i juli. Sitronsommerfuglen bruker august og september til å hvile og til å beite nektar. Sitronsommerfuglen må drikke mye nektar og gå mye opp i vekt før den kan gå i vinterdiapause for å ha sjanse til å overleve vinteren.
Basalmetabolismen hos en sommerfugl i vinterdiapause krever 0,06 mg lipid/g/h (se nettsiden om bioenergetikk for dokumentasjon). Under denne forutsetning vil en sitronsommerfugl (gjennomsnittsvekt er 130 mg) forbruke:
0,0078 mg/h eller 0,187 mg/døgn eller 5,6 mg/måned eller 33,7 mg/halvt år i diapause. For å kunne syntetisere 33,7 mg lipid kreves 67 mg karbohydrat (sukker). Da det er omkring 20 % sukker i nektar, må sitronsommerfuglen drikke 337 mikroliter nektar. (I tiden fra klekking til den går i vinterdiapause trenger Sitronsommerfuglen selvsagt å drikke langt mer enn dette, fordi det krever energi å fly fra blomst til blomst, samt å sitte og hvile). Til sammenligning drikker en Dagsvermer 211 mikroliter nektar hver dag. En svensk undersøkelse har fastslått at en Neslesommerfugl må ha fri tilgang til nektar i minst 7 dager for å kunne overleve vinterdiapausen. |
| Umiddelbart etter oppvåkningen fra vinterdvalen i mars/april parer hunnen seg med en hann, hunnen legger egg, som klekkes til åmer. Når de har oppnådd siste larvestadium forpupper de seg. Ny sommerfugl dannes i løpet av juni/juli. Sitronsommerfuglen går i vinterdiapause (dvale) i løpet av september. Sitronsommerfuglen er den arten som lever lengst som imago (12-13 måneder). Dette er mulig fordi sommerfuglen er i en lang vinterdiapause. Wiklund & al (1) har gjort vitenskapelige undersøkelser over vinterdvalen og atferd tidlig vår: - Det er ingen forskjell i vinteroverlevelse for sitronsommerfugl hann og sitronsommerfugl hunn. - Sitronsommerfugl hann produserer sædceller i løpet av vinterdvalen. - Sitronsommerfugl hunn utvikler ikke egg under vinterdvalen. Utviklingen av egg starter etter at hunnen er kommet ut av vinterdvale. - Sitronsommerfugl hunn kunne pare seg kun minutter etter å ha kommet ut av 6 måneders vinterdvale. - Det gikk mellom 7 og 14 dager etter paring før hunnen la egg. - Sitronsommerfugl hann kom ut av dvale ca 21 dager før sitronsommerfugl hunn kom ut av dvale. Hannen var flyvedyktig umiddelbart når hannen kom ut av vinterdvale. - Vertsplanten for sitronsommerfugl, Frangula alnus, har knoppskyting først i slutten av mai. Livssyklus til sitronsommerfuglen er sannsynligvis bestemt av dette forhold. |
|
På sidene Spør en biolog fant jeg denne spennende observasjonen: Den 21. februar 2009 var "frogy" ute og skulle hente friske bjørnebærblader til sine pinnedyr. Stor var overraskelsen da "frogy" oppdaget en levende sitronsommerfugl blant bladene. "frogy" skriver at sommerfuglen var aktiv umiddelbart etter å ha kommet i huset. Først vibrerte den, så begynte den å ville fly. Sitronsommerfuglen ble så satt i et glassbur. Man kan altså finne sitronsommerfugler i dvale der det er friske bjørnebærblader, og den er våken og flyvedyktig umiddelbart når temperaturen er høy nok. Sitronsommerfuglen kan øke kroppstemperaturen ved å skjelve. Dette observert også "frogy" med den sitronsommerfuglen han/hun fikk inn i stuen. |
| Adrian Hoskins skriver: Brimstones enter hibernation in August or early September. Most entomological books quote ivy as the commonest hibernation site, and indeed over the years I have found several individuals tucked beneath ivy leaves - usually at a height of about 3 metres where ivy densely covers the trunks of old oaks. I have more frequently however found them beneath bramble leaves, usually less than a metre above ground level. Even more commonly I have found them in tussocks of pendulous sedge, where they settle in the angle formed by the drooping leaves. |
| For å overleve vinteren i dvaletilstand, er det følgende forutsetninger: - Sommerfuglens vevsvæsker inneholder høye konsentrasjoner av hydrokarboner, som hindrer vannet i å fryse til iskrystaller. - Metabolismen (oksygenforbruket) senkes til et minimum, fordi energiforbruket er betinget i kroppstemperatur, basal metabolisme og energiforbruk av flyvemuskler. Jeg har ikke funnet vitenskapelige arbeider der man har målt energiforbruket under vinterdiapause ved ulike kroppstemperaturer. - Metabolismen trekker på opplagrede fettreserver som er bygget opp i tiden fra klekking til hibernering. - Observasjoner fra laboratorieforsøk (ref 1) og en feltobservasjon (se "frogy"s observasjon over) viser at sitronsommerfuglen er komplett våken i samme øyeblikk som den er tilstrekkelig oppvarmet. I England, der vinteren generelt er mildere enn i Norge, vil Sitronsommerfuglen beite nektar på varmere dager, for så å gå tilbake til diapause. I Catalonia hvor det alltid er mildt klima går også Sitronsommerfuglen ut av diapause for å beite nektar på varmere dager (ref 3). |
 Sitronsommerfugl, 250408, Hesvik (Jondal).Denne sommerfuglen har nekrose i deler av vingen, mest sannsynlig resultat av forfrysning under vinterdvalen. Denne skaden har sannsynligvis ingen betydning verken for evnen til å fly eller til å kunne føre slekten videre. Dessverre finnes ikke Sitronsommerfuglen nord for Trøndelag. Hadde den gjort det, ville det være en enkel sak å utrope Sitronsommerfugl til Norges nasjonalsommerfugl. Den savner sidestykke til å være vinterherdig (se bildet øverst på siden), samt kan sees 6-7 mndr av året (årets generasjon fra juli, fjorårets generasjon til juli). |
| Referanser: 1. Wiklund C, Lindfors V, Forsberg J. Early male emergence and reproductive phenology of the adult overwintering butterfly Gonepteryx rhamni in Sweden. OIKOS 1996;75:227-240 2. Internettadresse: www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=9846 (Spør en biolog). 3. Se bilde av overvintrende Sitronsommerfugl i Nettavisen telen.no |