Vårblåvinge - Celastrina argiolus

Ole Terland 230417

Vårblåvinge er den første av blåvingene som flyr om våren. Kjennes igjen ved at den er liten, har blå vingeoverside og sølvaktig-reflekterende vingeunderside.

Vårblåvinge, Årviknes (Jondal), 230411. Forvingens underside har fire avlange svarte flekker + en buet svart flekk fortil ved vingekanten. Bakvingens underside har også flere mindre, svarte flekker. Inn mot vingeroten er det blålig farge. Vingeundersidene kjennes ved å være sølvaktig-reflekterende. Dette eksemplaret har en utviklingsanomali på høyre bakvinge. Her sitter den på Vårlyng, like før hadde den besøkt en Kuleprimula. (Hvis du vil ha sommerfugler i din hage, må du sørge for å ha nektarrike blomster fra tidligste vår til langt ut i oktober måned).

Vårblåvinge, hann, Øvre Helleland (Modalen), 200512. Hannen har blå vingeoverside som vist på bildet til venstre. Vingeoversiden er alene ikke tilstrekkelig til å kunne artsbestemme denne sommerfuglen. Men vingeundersiden ligner ikke på noen andre norske sommerfuglers vingeunderside. I følge "Norges Sommerfugler", er vertsplantene trollhegg, blåbær, blokkebær, røsslyng og andre. Her i Steinsdalen i Modalen var det rikelig med blåbær og røsslyng, men jeg så ingen eføy og ingen kristtorn. I følge Damms håndbok lever den første generasjon larver på kristtorn. I følge samme håndbok lever annen generasjon larver av eføy. Felles for Kristtorn og Eføy er at de er vintergrønne. I følge Aschehougs Sommerfugler i Norge lever larvene på mange ulike vertsplanter, som trollhegg og bergflette. Se mine håndbøker her

Vårblåvinge, hunn, Mælen (Jondal), 050615. Hunnen har sort vingetipp og sort rand mot vingekanten, på en ellers blå vingeoverside. Den blå bakvingens overside har en rad sorte streker langs vingekanten. Vingeoversiden er alene tilstrekkelig til å kunne artsbestemme Vårblåvinge hunn.

270510 fløy en Vårblåvinge opp og ned denne bergveggen (det snøkledde fjellet i bakgrunnen er Gygrastolen i Kvinnherad). Bergveggen var 28 ºC, lufttemperatur var 16 ºC i skyggen. Full sol, ikke vind. 270510 var en strålende dag for sommerfugler. På presis samme sted har jeg funnet Engsmyger, Tiriltungeblåvinge, Idasblåvinge, Argusblåvinge, Admiral, Neslesommerfugl, Tistelsommerfugl, Rapssommerfugl, Sitronsommerfugl, Bergringvinge, Klipperingvinge. Og innen en radius på 500 m flyr Ildgullvinge, Rødflekket perlemorvinge, Brunflekket perlemorvinge. Jeg nevner dette fordi første gang du kjører langs dette partiet, vil du ikke tro at et slikt "øde" område kan være lokalitet for mange ulike sommerfugler.

Kartet til venstre er tatt fra nettstedet Lepidoptera.no pr 230417. Pr 230417 er det gjort 209 registreringer av Vårblåvinge i Norge (på nettstedet Lepidoptera.no). I motsetning til andre blåvinger som kan opptre i større bestander på en gitt lokalitet, finnes vårblåvinge nesten alltid enkeltvis. I England opptrer Vårblåvinge i to generasjoner, April-Mai og Juli-August. I Norge er fordeling av observasjoner slik (pr 230417) April: 11% Mai: 65% Juni: 21% Juli; 3% Ettersom våren kommer til Norge til ulik tid, kan en en-puklet fordelingskurve tale for kun en generasjon i Norge. Denne sommerfuglen finnes over store deler av verden (temperert Europa til Asia og Japan, Nord Amerika fra Alaska til Panama, Afrika nord for Sahara), sannsynligvis betinget i at dens larver kan beite på en lang rekke ulike planter.

På engelsk heter Vårblåvinge Holly blue, som direkte oversatt betyr Kristtorn blå. Celastrina i det vitenskapelige navnet kan peke mot det greske ordet kelastros som betyr eviggrønt tre. Sommerfuglen har fått sitt vitenskapelige navn knyttet opp mot et eviggrønt tre, som godt kan være både Kristtorn og Bergflette. Argiolus er avledet av argus, slik som i Plebejus argus, (Plebejus argus og Celastrina argiolus ligner på hverandre. argiolus er "liten argus").