Dagsommerfugler og dagflyvende nattsommerfugler

Sommerfuglenes aerodynamikk og bioenergetikk

Tekst og fotos ved Ole Terland om ikke annet er oppgitt. Oppdatert 060219. Alle kart er tatt fra nettstedet Lepidoptera.no 

Admiral
Aglajasommerfugl
Argusblåvinge
Aurorasommerfugl
Bergringvinge
Bringebærspinner (Larve)
Brunflekket perlemorvinge
Dagpåfugløye
Dagsvermer
Engblåvinge
Engperlemorvinge
Engringvinge
Engsmyger
Fløyelsringvinge
Fjellbloddråpesvermer
Fjellperlemorvinge
Fjellringvinge
Gammafly
Grønnstjertvinge
Gulflekksmyger
Gullringvinge
Hvit C
Idasblåvinge
Ildgullvinge
Klipperingvinge
Kystringvinge
Liten kålsommerfugl
Lyngmåler
Mnemosynesommerfugl
Neslesommerfugl
Purpurringvinge
Rappringvinge
Rapssommerfugl
Rutemåler
Rødflekket perlemorvinge
Seksflekket bloddråpesvermer
Sitronsommerfugl
Skoghvitvinge
Skogringvinge
Stor bloddråpesvermer
Stor kålsommerfugl
Stor snabelsvermer
Sørringvinge
Timoteismyger
Tiriltungeblåvinge
Tiriltungesmyger
Tistelsommerfugl
Vårblåvinge

Jeg har kun med sommerfugler som jeg personlig har observert. For sommerfugler generelt er Lepidoptera.no det beste nettstedet i Norge for sommerfugler. 

Sommerfuglenes bioenergetikk: Se menyen øverst på siden.

Verdens lavest flyvende sommerfugler flyr ved bredden av Dødehavet, omkring 417 m under havets overflate. 

Sommerfugler er vakre som de er

En slitt og pjuskete Rapssommerfugl er for meg like vakker som en nyklekket Admiral. Erik Bye skriver i sin sang "Vår Herres Klinkekule" at ...."sommerfugler..... var det vakreste av alt han hadde skapt..." (fritt gjengitt av meg). Men sommerfugler er så mye mer enn å være vakre skapninger.  De er levende dyr. De må  som alle levende vesener søke etter næring, finne ly mot regn og kulde, finne en make, legge egg, eggene må klekkes, larvene må spise blader, og til slutt må larvene gjennomgå fullstendig metamorfose i puppen. Og en evig kamp mot å bli spist av en predator. I løpet av sommerfuglens levetid vil hundretusener eller endog millioner av vingeslag gi gradvis økende slitasje på vingene. Da er de kanskje ikke fullt så vakre som de en gang var. Men et langt liv som lege har lært meg at intet er vakrere enn et gammelt menneske. Fordi det er et speilbilde av et liv. Noe å tenke på neste gang du ser en slitt sommerfugl.

Gleden ved sommerfugler er en utømmelig kilde til naturopplevelser! Det er ikke den vakre sommerfuglen på den andre siden av landet som er eventyret. Eventyret er den sommerfuglen du ser rett foran deg!

Hvor er sommerfuglene?

Norge har svært variert natur, og der du bor vil sommerfuglfaunaen være en annen enn der jeg bor. F.eks. ser jeg mange Sitronsommerfugler i Hardanger, men hvis du bor i Ålesund kan det være at du aldri har sett denne sommerfuglen. På den annen side har det aldri fløyet en Svalestjert der jeg til vanlig ferdes.

Alle kan finne en hyggelig hobby ved å starte med å observere de sommerfuglene som finnes der man bor.  De aller fleste sommerfugler kommer aldri til deg. Du må oppsøke sommerfuglene. Jeg bruker Lepidoptera.no som veileder for hvor det er størst sjanse for å se en bestemt sommerfugl. 


Sommerfugler er i utgangspunktet svært stasjonære, og holder seg i sitt habitat. Dvergblåvinge, f.eks. flyr maksimalt noen få titalls meter fra klekkestedet. Mnemosynesommerfuglen finnes kun på et fåtall, sterkt avgrensede lokaliteter. Migrerende sommerfugler som Admiral og Tistelsommerfugl kan derimot finnes overalt i Norge. Mellom disse ytterlighetene har vi mange sommerfugler som kan legge ut på  kortere eller lengre flyturer (Stor kålsommerfugl, Neslesommerfugl for å nevne noen).



Årstidsbestemt migrasjon mellom klimasoner

Nattflyet Gammafly migrerer mellom klimasoner: Om sommeren er det for varmt i Middelhavsområdene, og sommerfuglen migrerer om våren til Nord Europa og Fennoskandinavia. Gammafly kan imidlertid ikke overleve vinteren i Norden, og flyr sørover for å overvintre i Middelhavsområdene. Admiral sommerfugl migrerer også mellom klimasoner, og på den måten lever Admiralsommerfuglen alltid i en temperert sone. Felles for Gammafly og Admiral sommerfugl er at individer klekket om sommeren i f.eks. Norge er en essensiell del av sommerfuglens livssyklus. Tistelsommerfuglen migrerer også nordover om våren, men vender ikke tilbake. Tistelsommerfuglen har et kjerneområde i fjellene i Marokko.



Dagsommerfugler - antennene ender i kølleform

Det er 96 ulike dagsommerfugler i Norge. I Europa og Nord Afrika til sammen er det 440 ulike dagsommerfugler. I Peru alene er det 3 700 ulike dagsommerfugler. Totalt i verden er det i overkant av 17 000 ulike dagsommerfugler.

Sommerfuglenes aerodynamikk
Sommerfugler flyr med vingeslag opp og ned 


Alle sommerfugler får løftekraft ved at vingeslagene genererer strømningsvirvler over vingenes fremre kant (sugekraft over vingen; luft som strømmer har lavere trykk enn luft som står stille) og ved å skyve luften under vingene nedover (positivt trykk under vingene; Newtons 3. lov).

Hos bier, veps, fluer og mange flere insekter føres vingene fram og tilbake i et plan parallelt med brystkassens plan. Hos sommerfuglene, derimot, føres vingene opp og ned i et plan vinkelrett på brystkassens plan. 

Sommerfuglens vinger kan sammenlignes med bladene på en propell, med flere viktige forskjeller:
1. Vingene går, alternerende, opp og ned. Amplituden er typisk rundt 130 grader, men kan være lavere og kan være så høy som 180 grader.
2. Vingene har forskjellig angrepsvinkel under ned- og oppoverslaget. 
3. Vingene er stive under nedoverslaget, men bøyer seg nedover under oppoverslaget.
4. Høyre og venstre vinge kan slå uavhengig av hverandre. På den måten kan sommerfuglen takle sidevind og sommerfuglen kan endre flyretning.
5. Under vanlig flyvning utnyttter sommerfuglen omkring 60 % av det maksimale. Sommerfuglen har derfor reservekraft i krisesituasjoner.
6. Musklene som fører vingene opp eller ned er styrt av nerveimpulser. 
7. Om sommerfuglens vinger var stive som papplater ville det være umulig å fly.

Det geniale er at sommerfuglen holder vingene ulikt under nedoverslaget og under oppoverslaget, og at vingene endrer form underveis. De aerodynamiske effektene av oppoverslaget blir dermed mye svakere enn de aerodynamiske effektene av nedoverslaget. 

Antall vingeslag pr sekund varierer fra sommerfugl til sommerfugl, men som en tommelfingerregel er det omkring 1000 vingeslag pr minutt. 

Dagsommerfugler - antennene ender i kølleform

Det er 96 ulike dagsommerfugler i Norge. I Europa og Nord Afrika til sammen er det 440 ulike dagsommerfugler. I Peru alene er det 3 700 ulike dagsommerfugler. Totalt i verden er det i overkant av 17 000 ulike dagsommerfugler.


Nattsommerfugler - antennene er ikke kølleformet

De aller fleste er aktive i tussmørke eller om natten. Men det er flere nattsommerfugler som flyr om dagen. Mange er store og like vakre som dagsommerfuglene. Tar vi med nattsommerfuglene, er det registrert totalt 2123 arter i Norge.

I indre Hordaland er det totalt 856 ulike dag- og nattsommerfugler. Til sammenligning er det hele 1593 ulike arter i Akershus fylke og kun 368 i ytre deler av Møre og Romsdal. Kilde: Catalogus Lepidopterorum Norvegiae, Oslo 2000.

Overvintring

I Norge overvintrer Sørgekåpe, Neslesommerfugl, Hvit C, Dagpåfugløye og Sitronsommerfugl som voksne individer. Det er også noen nattsommerfugler som overvintrer som voksne individ. Det store flertall av sommerfugler overvintrer som åmer eller pupper, men noen overvintrer som egg.

Sitronsommerfuglen er en av de lengstlevende sommerfugler (som imago) i verden. Dette er mulig fordi sitronsommerfuglen er i vinterdiapause (dvale) mesteparten av tiden. Sommerfugler som overvintrer som imago har reproduktiv diapause fra klekking til etter vinterdiapausen. De bruker tiden fra klekking fram til vinterdiapause til å hvile og til å spise. Der sommerfuglen overvintrer som egg, larve eller puppe, har den voksne sommerfuglen vanligvis kort levetid. Hos disse artene er hunnene paringsvillige rett etter klekking.

Sørlig ringvinge hann lever kun i 3 dager. Aurorasommerfuglen flyr kun i 1-2 måneder pr sommer. Mnemosynesommerfuglen flyr kun 5 uker i Norge. Rapssommerfugl lever 2-4 uker, men har flere generasjoner pr sommerhalvår, hvilket gjør at den kan sees fra tidligste vår til sent på høsten. I arktiske strøk er det en børstespinner som overvintrer 13-14 ganger som larve, før den utvikler seg til imago.

Det er enorm variasjon i sommerfuglenes livssyklus, der varigheten av de ulike stadiene (egg, larve, puppe, imago) varierer sterkt fra art til art. Jeg har funnet noe faglitteratur om hvordan Neslesommerfuglen overvintrer. Se f.eks. siden om Sitronsommerfugl.